Survivor Story
Da en kjent bane ble en livstruende nødsituasjon
Den 17. desember 2022 endte en overnattingstur på Earnslaw Burn-stien med en PLB-redning.
Vi var en gruppe på tre: et par og en venn på besøk fra utlandet. Dagen før hadde vi brukt ettermiddagen på å ta oss gjennom alle de falne trærne langs stien. Den kvelden under breen var vakker.
Morgenen etter tok vi en beslutning i siste liten om å prøve en rundtur opp og tilbake til bilen. Jeg hadde tatt et skjermbilde av en rute fra et løpenettsted på forhånd, men hadde ikke rukket å lagre en offline GPX-fil på telefonen.
Vi navigerte opp til ryggen nær en foss, over løs stein, og nådde den tidlig på ettermiddagen. Utsikten var strålende. Så kom skydekket brått inn. Sikten falt til null, og regnet begynte å pøse ned.
Telefonskjermene våre ble våte, og til tross for forsøkene på å tørke dem, ble de svært vanskelige å bruke til navigasjon. Vi klarte ikke å ta en pålitelig retning fra mobilkartet fordi skjermen stadig beveget seg. Så gjorde jeg feilen å lede oss ned feil rygg.
Klærne våre var våte, og jeg hadde gitt bort reserveklærne mine til vennen vår. Jeg ble kald, og jo kaldere jeg ble, desto dårligere ble beslutningene mine. Med stadig kraftigere regn samlet vi oss igjen og prøvde å ta oss ned en utløper. Da vi nådde den, oppdaget vi at den var ufremkommelig, med et bratt og farlig stup.
På det tidspunktet var jeg ekstremt kald og våt. Vi satte opp teltet, krøp ned i sovepose og kokte vann for å varme oss. Deretter gikk vi gjennom hvilke muligheter vi hadde.
Vi stemte for å aktivere vår Ocean Signal rescueME PLB1 personlige nødpeilesender. Vi visste at vi fortsatte å ta dårlige beslutninger. En av oss hadde et ustødig kne etter å ha sklidd i en myr, og været ble stadig verre. Vi hadde spist det meste av maten vår på ryggen. Vi hadde ingenting tørt igjen å ha på oss, og sikten ble ikke bedre.
Omtrent 45 minutter senere dukket helikopteret opp gjennom tåken. Vi lyste med hodelyktene mot det, i håp om at det skulle hjelpe. Mannskapet fløy oss tilbake til bilen, hvor vi endelig fikk varmet oss i tørre klær.
Senere samme uke leverte vi øl og sjokolade for å takke Wanaka Search and Rescue. De var så vennlige å ta frem et kart og gå gjennom hva som hadde skjedd med oss. Vi diskuterte hva vi kunne lære av det, noe som var svært nyttig.
Vi hadde følt oss skyldige over å aktivere den personlige nødpeilesenderen når ingen hadde en livstruende skade. Wanaka SAR-teamet forsikret oss om at det var riktig å gjøre det der og da. De fortalte at de var glade for at de ikke måtte hente ut et lik.
Lærdommene fra vår PLB-redning ved Earnslaw Burn er noe vi siden har gitt videre til venner og familie. Vi håper de kan hjelpe andre med å unngå noen av beslutningene som førte til at vi aktiverte nødpeilesenderen vår.
– Send turplanene dine til alle PLB-kontaktene dine – opprett en gruppechat. Vær tydelig: oppgi antall personer i følget, eventuelle medisinske tilstander, rute og mulige alternativer, forventet start- og returtidspunkt, om dere har med ly osv.
– Skriv ut kart (oppbevares i vanntett pose) og ta med kompass (øv på å bruke det), ta med vanntette etuier til telefoner. Se på et telefonkart under jakken til noen for å skjerme mot regnet.
– Gjør grundigere undersøkelser av ruten før turen, og sørg for at den passer for hele gruppen, ikke bare turlederen. Sørg for bedre felles beslutningstaking underveis og jevnlige avsjekker innad i gruppen. La flere par øyne vurdere navigeringen for å redusere feil.
– Ta med ekstra mat, som for eksempel et frysetørket måltid og energibarer, oppbevart i en nødpakke.
– Sett av tid i etterkant og i ukene som følger til å samles som en gruppe og reflektere over hva dere har lært.
Tusen takk til Ocean Signal-teamet for å ha utviklet dette fantastiske produktet. Kan ikke anbefale det nok til fotturister og friluftsentusiaster å ha med seg. Det kan hjelpe deg en dag, eller være en livredder for noen andre. Det er så lett og tar liten plass, og er ikke avhengig av mobildekning eller batteritid på telefonen.